Sommer, fesk og fæstival

Iver digger Kakkmaddafakka på Trænafestivalen!
...og lærer seg festivalcamplivet.

Men festivallivet kan bli for tøft for en liten pudding.
Klatrefestival på Fugløya! Nordlandsidyll og kvalitetsgranitt. Kom kom!

Sommeren i nord er for varm for klatring. Gutta tester badevannet istedet.
Sommeren har vært en suksess for nyåpnede Neverdal Inn med totalt 5 uker med belegg.

Voksenbilde fra altanen.

Begynnelsen av Traa-traversen.

Snorklende syklist.

Fangsten. (Visste dere at det ikke er rognen dere spiser i kråkebollen, men testikler og eggstokker?)

Fesk!

Vår, tralala vår, tralala vår, tralala vår

Våren er her og jeg har fått hår på hodet.


Xtremsport for foreldregenerasjonen. Joda, det er en bakke, den har hellning, det går egentlig skikkelig fort. Helt sant.

Men for Iver er ikke våren longboard og tørr asfalt. Det er snø og lavvotur.

I disse permitteringstider er det greit å ha klar en plan B for inntjening av penger. Vår plan er å bli sirkusartister. Lett! Klirrer i kassa allerede.

Fra toppen av den vestligste renna på Småtindan. Campen som to prikker ved elva.

Min! Min! Min! Min! Min! Min! Min! Min! Tidlig innføring i den sterkestes rett.

Vi har satt ut båten på Neverdal.

Det holdt 1 uke før den sleit seg og gikk på land. Greit å gi sambygdingene noe å snakke om. Søringer!

Kjedelig.

Hva er egentlig meningen med dette?

Greit å legge inn aksjer hos jentene allerede.

Stein, stein og mer stein i Fontainebleau

Fontainebleau i Frankrike, den moderne klatresportens vugge, mekka og nirvana. Vi var der i tre uker, og gråt når vi dro hjem. Hver dag var helt lik den forrige, og derfor har vi bare ett bilde. Blink 19 ganger med øynene, og du har et bilde fra hver dag.

Vinter i nord

Han som bygde huset vårt vant nok ingen arkitekturpris, så huset gjør seg best bak kamera. Her er utsikten fra la Casa:

Dette er hva som møter meg når jeg tusler hjem fra jobb; en husmor som er ferdig med dagens bakst, og er på vei på fjellet:

Husmoren skuer utover landet sitt en tirsdags ettermiddag:

mens Iver slapper av hjemme i sofaen.

Familien Traa har blitt svært gode på hangout i alpinanlegget og er fast inventar på godværsdager.

Beltebilen trekker videre opp der stolheisen stopper, og gjør Glomfjord til en frikjøringsperle!

Utsikt fra "toppheisen":

Soon to become Husfar satser som vanlig friskt…

.. og lander i kjent stil

Iver synes pappaen er tøff og vil gjerne bli som ham.

Vi har kjøpt hus!

Etter å ha brukt 3 måneder på hogge ned 10 trær på tomta i Neverdal ga vi opp og kjøpte oss ett brukt hus, i Neverdal selvfølgelig, midt i mellom jobb og kommunesenteret. Huset har super utsikt, og enda suprere vegg-til-vegg-tepper, også i trappen. Iver kommer nå til å bli en del av Neverdalsrampen. Innflytning er 1. juni.

Så har vi vært med å stifte Meløy brattsportklubb. Vi satser på å få den jevne meløyfjæring til å løfte blikket opp fra rullingspakka, samt selv å finne noen venner.

Jula ble feiret i i Syd1, med gode badetemperaturer.

Iver hang ut julestrømpa si; satset på godis, men fikk bare varm melk.

Fetter Knut og Iver i dressen.

I januar hadde vi besøk av søringene Simen og Tonje. De satset på vinter og løssnø, men fikk holke og ti pluss.

På vei opp til Botntinden.



Nesten like bra som løssnø.

Buldring midtvinters. Tonje topper lett ut.

Iver buldrer på pappan.

Mangel på snø gir fin skøyteis. Legg merke til utstyret til kompisen i midten, og konkuranseinnstinktet til Bente.

Glomfjord Alpinsenter har endelig åpnet. Stolheisen går til 500 moh, mens beltebilen trekker videre til 950 moh. Det gir fantastiske løssnømuligheter.

Ski og industri, vakrere blir det ikke.

Meløy brattsportklubb på første topptur.